onsdag 13. januar 2010

Oppgave: Inspirasjonskilder




Inspirasjonskilder


Universet, planetene, verdensrommet/Skapelse/evolusjon/Science fiction.


 At vi etter all sannsynlighet har utviklet oss fra encellede skapninger i havet som har krabbet opp og videreutviklet oss til mennesker er for meg en mektig tanke. Det hele virker for utrolig til å være sant, samtidig vet vi ikke om noe annet. At vi bor på en liten klode vi kaller Tellus som svever rundt i det vi kaller for verdensrommet gjør det hele ennå litt sprøere. For å toppe det hele er verdensrommet (for alt vi vet) uendelig.  Om det viser å ikke være uendelig vil jeg gjerne vite hva som gjemmer seg bak. En vegg? en overgang til et annet verdensrom? Gud? sorte hull? Ostepopp? 
Er vi alene?
Som liten skolepjokk på 80-tallet var jeg meget opptatt av rommet og leste en god del om det. Denne fascinasjonen vet jeg at aldri vil slippe taket.

Mitt høyeste ønsker er å kunne bli med en farkost opp i rommet. Aller helst til en annen planet. Om ikke det lar seg gjøre ville jeg vært fornøyd med et par runder rundt planeten vår, gjerne sittende i en lenestol med et glass rødvin og en god sigar,  tittende på jorda ovenfra.

Ønsket om å vite hva som finnes der ute i det store og mektige verdensrommet er grobunn for mange tanker.
Har alltid vært fascinert av science fiction-filmer som,Star Wars, The matrix,  Ringenes herre, Femte Elementet,  og Avatar - Alternative univers er deilig virkelighetsflukt

Den beste science-fiction litteraturen jeg har lest  er rendezvous with Rama  av Arthur C. Clarke
 fra 1972.






















Musikk

Når jeg lytter til cheesy soulmusikk kjenner jeg at hjertet mitt fylles av varme følelser, hører jeg på mørkere rock får jeg lyst til å knuse, ødelegge og riste hodet opp og ned.
Spilles det kvalitets gangsterrap blir jeg ørlitegrann kin på å trekke buksa litt lenger ned og rane en tilfeldig forbipasserende.  Tanken om at livet er noe jævla herk og at jeg egentlig burde kutte min egen puls blir sterkere når jeg hører på emosjonelle låter med selvdestruktive tekster.  
Det er altså lite som skaper så mye følelser og mentale bilder i meg som musikk, de fleste sjangere har mye bra. (Dette gjelder ikke Danseband, alle som liker danseband er tilbakestående). 
Men alt i alt må jeg nok si at Elektronisk musikk og Klubbkultur har påvirket meg mest. Kanskje fordi det er min tids musikk,  det som var nytt og spennende da jeg begynte å oppdage voksenlivets hedenske gleder.  Mange forbinder nok elektronisk musikk med monotone lyder og dunk-dunk, men dette er altså ikke tilfelle for hele sjangeren. Mye elektronika er bygd opp som klassiske musikkstykker, og er fullt av varme lyder og stemninger og det er enorm variasjon i form og innhold.




Eksempler på musikk som har elektronisk som fellesnevner.


Frankie Knuckles med "your love" fra 1987







Sunscreem med "Perfect motion" fra 1992


 




Røyksopp med "eple" fra 2001







Friendly Fires - Paris featuring. Au Revoir Simone (Aeroplane Remix) fra 2008






Donald Duck og C0.


Som 6 åring lærte jeg meg å lese ved å jobbe meg gjennom siste tegenseriesiden på en stor bunke Donaldblader da denne alltid var en ensides morohistorie som ikke fullstendig slet ut mine uerfarne leseøyne.  Alle de tusener av timene som er brukt på disse Disney-figurene har helt klart påvirket meg. Er ofte at jeg erindrer gamle Donald-historier når jeg opplever ting i hverdagen. Begrepet inflasjon lærte jeg meg i Donald Duck-historien " de varige verdier" av Carl Barks fra 1952, har også gjort meg opp en del tanker om  økonomi og grådighet av å lese om Onkel Skrue.  Ved å studere oppførselen til Dolly -måten hun vekslet mellom fetter Anton og Donald - har jeg lært av alle kvinnfolk i bunn og grunn er noe herk, av Petter Smart, nytenkning. Av Guffen, latskap. B-gjengen viser oss at kriminalitet sjelden lønner seg.


Sammen med Dona Rosa lagde Barks det beste som er gitt ut, de holder langt høyere kvalitet enn de masseproduserte greiene som spys ut hver uke og stripene til disse to flinke fyrene kan fortsatt leses den dag i dag.  
Donald Duck og vennene hans var også noe av det første jeg forsøkte å tegne. Senere mistet jeg interessen for den uheldige anda, og han ble gradvis byttet ut med med bøker i starten av tenårene.
 

























Norske folkeeventyr samlet av Asbjørnsen og Moe/Illustrasjonene til Theodor kittelsen og Erik Werenskiold.


Faren min leste alltid Asbjørnsen og moe for meg i barndommen, illustrasjonene i disse bøkene husker jeg meget godt. Litt morsomt hvordan bilder som gjorde inntrykk som liten brenner seg fast på netthinnen.  Om man camper ute i naturen i Norge og våkner i teltet en tidlig høstdag, når sola varmer opp skogtjernet slik at det legger seg et lag med damp over vannet så skjønner man hvorfor våre forfedre fant inspirasjonen til  tusser og troll. Det samme med tåken på fjellet, man forventer nesten at huldra skal lokke deg ned i undergrunnen. På fjellet i Saltdal i Nord-Norge der familien har en liten hytte er det ofte tåke, Bestemor som som elsker spøkelseshistorier fortalte meg alltid at jeg måtte passe meg for en lokal Hulder som heter "Rundvannsbrita" når tåka la seg. 
De gangene holdt jeg meg inne i hytta


Det er få ting som er så erkenorskt som våre fortellertradisjoner. Når utenlandske venner av meg spør meg hva som er typisk norsk forteller jeg dem om troll og tusser. Mine barn skal iallefall leses for når den tid kommer.


Mens Kittelsen tegnet store slott og romantiske bilder var Werenskiold en tilhenger av Realismen, han tegnet konger som så ut som bønder, store gårder istedenfor slott og la mye arbeid i å studere detaljer når han skulle tegne eller male.


Jeg liker nok Kittelsen sine bilder aller best.

























De to første bildene er av Werenskiold, resten av Kittelsen












 Mørk humor/Surrealisme/galskap
Roald Dahl sine barnebøker påvirket meg veldig mye som barn, de var ofte ganske skumle og inneholdt en del fæle og fantasifulle karakterer. Den mest spennede boka jeg har lest til dags dato er "SVK" - En bok om kjemper som sniker seg rundt om natta og stjeler drømmer.

Noe av det sprøeste, mørkeste og surrealistiske jeg noensinne har sett er David Firth sine Flash-animasjoner.
Skru opp lyden og la disse to tale for seg selv 














Farger
Stirrer du på et rødt ark noen sekunder og fjerner det, vil du få et grønt bilde på netthinnen. Holder du et grønt ark foran deg og tar det bort,  vil du se et rødt.
Dette visste du kanskje.

Det grønne - roen i narturen. 
Det røde - sterke følelser - Være seg hjerte eller smerte, blod eller forelskelse

Da jeg tok faget "Kunst og kultur" i 2. og 3. på Stabekk Videregående var dette helt nytt for meg, i etterkant ble jeg bevisst på komplimentærfargene, da især disse to og hvor ofte de ble brukt i all slags kunst.
Har alltid tenkt at jeg skal bruke mye tid på fargene når jeg en gang begir meg inn på et stort og mer omfattende prosjekt.
Jeg tror farger påvirker oss mer enn folk flest tror.

Eksempler på bruken av Rødt og grønt i malerier:


Edward Munch "Løsrivelse" fra 1896
































Vincent Van Gogh"The night cafe" fra 1888



























Hieronymus Bosch "Temptation of St. Anthony" fra 1500-tallet

































Salvador Dali "The Metamorphosis of Narcissus"

























Rødt og grønt i filmer:


"Amelie" fra  2000



"Bagdad cafè" fra 1987

Legg merke til hvor ofte disse fargene er brukt neste gang du ser en film eller studerer et bilde









Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar